Innen landbruksvanning, industriell produksjon, matforedling og medisinsk utstyr som krever væskeoverføring, er slangen en nøkkelkomponent, og dens stabile ytelse er direkte relatert til sikkerheten og effektiviteten til hele systemet. Ulike bruksscenarier har forskjellige ytelseskrav for slanger, så tilpassede slanger har oppstått. De kan ikke bare velge de mest passende materialene og strukturene i henhold til de spesifikke bruksscenariene, men også sikre pålitelighet og holdbarhet ved langvarig bruk, og sikre sikkerheten og effektiviteten til systemets drift.
Så, hvordan velger du slangen som passer best til dine behov fra mange materialer? Denne artikkelen vil systematisk sortere faktorene som må vurderes ved valg av tilpassede slanger, og sammenligne og bruke vanlige slangematerialer.
Ulike materialer har ulik toleranse for temperatur.
For eksempel er PVC egnet for bruk i miljøer med normal temperatur fordi den kan bli sprø eller myk i miljøer med høy eller lav temperatur. Silikon kan brukes i ekstreme temperaturer fra -60 °C til 200 °C, og er egnet for overføring av høytemperaturdamp eller frysemedier.
Derfor er det første trinnet i materialvalg å bestemme temperaturområdet for bruksmiljøet.
Egenskapene til mediet som transporteres i slangen bestemmer materialets kjemiske kompatibilitet, så dette er også en viktig faktor å vurdere.
Hvis mediet som transporteres er olje, drivstoff osv., bør NBR eller fluorgummi med god oljebestandighet velges for å lage slangen for å unngå lekkasje eller påvirke mediets overføringseffektivitet.
For transport av etsende væsker som syrer, alkalier eller organiske løsemidler, anbefales det å velge EPDM-gummi eller PTFE med utmerket kjemisk motstand.
Hvis mediet som transporteres er drikkevann eller mat, må PVC- eller silikonmaterialer som oppfyller næringsmiddelgodkjenningsstandarder (som FDA- og NSF-sertifisering) velges.
I henhold til ulike transportmedier er det avgjørende å velge riktig slangemateriale, noe som kan sikre sikkerheten og effektiviteten til overføringen.
Valg av slangematerialer må også ta hensyn til arbeidstrykket i bruksmiljøet.
For høytrykkssystemer som hydraulisk utstyr, forsterket gummislanger med ståltrådlag må brukes. For systemer med negativt trykk eller sugepåføring, som industrielle vakuumsystemer, bør spiralforsterkede slanger med god anti-kollaps-ytelse vurderes.
Slangen har utmerket fleksibilitet, noe som gjør den mye brukt i applikasjoner med trange rom. For eksempel, PU-slange har ikke bare god fleksibilitet, men også sterk slitestyrke, og er et vanlig slangevalg i automatiserte maskiner.
For utendørs eller langvarig bruk er UV- og ozonbestandigheten til slangematerialer spesielt viktig. EPDM-gummi har utmerkede antialdringsegenskaper og kan derfor brukes mye i bilkjølesystemer og utendørsutstyr.
Næringsmiddelindustrien, medisinsk utstyr og farmasøytisk industri har strenge hygiene- og sikkerhetskrav til slangematerialer. Silikonslanger som oppfyller FDA- og USP-sertifiseringer er for eksempel svært godt egnet for systemer med høy renhet, som infusjons- og ventilatorer.
Følgende er en sammenligning av egenskapene til flere vanlige slangematerialer og bransjene de er egnet for.
Materialegenskaper: PVC er et mye brukt plastmateriale med god gjennomsiktighet, lav vekt og kostnadsfordeler. Det er svært korrosjonsbestandig og egnet for de fleste nøytrale væsker og generelle kjemikalier. Det kan støpes fleksibelt i slangeapplikasjoner, med valgfrie farger og et pent og vakkert utseende. PVC har også god mekanisk styrke og isolasjon, noe som gjør det egnet for mange daglige bruksscenarier.
Gjeldende scenarier: PVC-slanger brukes ofte i husholdningsvannrør, landbruksvanning, hagearbeid, akvarier og generelle industrielle lavtrykksleveringssystemer. Den er egnet for miljøer der væsketemperaturen ikke endrer seg mye og kravene til slangens styrke og holdbarhet er moderate.
Ulemper og forslag til valg: PVC mykner lett ved høye temperaturer og blir sprøtt i miljøer med lav temperatur. Det er ikke egnet for langvarig bruk i varmt vann eller kalde områder. Hvis det skal brukes i ekstreme klimaer eller rør med varmt vann som passerer gjennom, bør andre mer temperaturbestandige materialer vurderes.
Materialegenskaper: Silikonslanger har utmerket ytelse ved høye temperaturer og er trygge i næringsmiddelkvalitet. Varmebestandigheten er vanligvis fra -50 ℃ til 200 ℃, og de har god mykhet og elastisitet. Materialet er giftfritt og luktfritt, avgir ikke skadelige stoffer og er spesielt egnet for miljøer som krever sanitær eller biokompatibilitet. Det er et av de ideelle materialene for medisin- og næringsmiddelindustrien.
Gjeldende scenarier: Mye brukt i medisinske katetre, utstyr for næringsmiddel- og drikkevareforedling, laboratorieutstyr, biofarmasøytiske rørledninger og andre industrier. Det er også egnet for anledninger som krever høy temperaturbestandighet, hyppig desinfeksjon eller ekstremt høye hygienekrav.
Ulemper og forslag til valg: Kostnaden for silikonmaterialer er relativt høy, og trykkmotstanden er gjennomsnittlig i høytrykksscenarier. Hvis trykket i transportmediet er høyt, anbefales det å velge en forsterket silikonslange eller en strukturell design med et utvendig flettet lag med forsterkning.
Materialegenskaper: NBR har utmerket oljebestandighet og kan være i kontakt med petroleumsvæsker som bensin, diesel, hydraulikkolje osv. i lang tid uten hevelse eller korrosjon. Den har også god slitestyrke og en viss grad av varmebestandighet (vanligvis opptil omtrent 100 °C). Den har gode mekaniske egenskaper og sterk rivestyrke og motstand mot kompresjonsdeformasjon.
Gjeldende scenarier: Vanlig brukt i systemer som kommer i kontakt med oljemedier, som drivstoffrørledninger for biler, oljesystemer, ingeniørmaskiner og smøreutstyr. Det er også et ideelt materiale for industrielle hydrauliske systemer og oljepumpekoblinger.
Ulemper og forslag til valg: NBR er ikke ozonbestandig, har lett for aldring og sprekker, og er ikke egnet for langvarig eksponering for sollys eller sterke ultrafiolette stråler. Ved bruk utendørs bør man vurdere å legge til et antialdringsbelegg på det ytre laget, eller velge en slange med komposittstruktur.
Materialegenskaper: EPDM har god motstand mot varmt vann, syre og alkali, samt aldring, og kan motstå korrosjon fra damp og de fleste kjemikalier. Materialet i seg selv har god elastisitet og lang levetid, og er stabilt under langvarige høye temperaturer eller utendørsforhold.
Gjeldende scenarier: Brukes hovedsakelig i kjølevannsrør i HVAC-systemer, solvarmeanlegg, transport av svake syrer og alkalier i kjemiske anlegg, tetting av bygninger og andre felt.
Ulemper og forslag til valg: EPDM er ikke oljebestandig og bør unngås dersom rørledningen involverer smøreolje- eller drivstoffoverføring. Ved bruk til komplekse kjemiske medier anbefales det å teste på forhånd eller konsultere produsenten for å bekrefte kompatibilitet.
Materialegenskaper: PU-slangen har utmerket slitestyrke, mykhet og høy elastisitet, og er lett, noe som gjør den svært egnet for automatiseringsmiljøer for utstyr. Den har også god trykkmotstand og er egnet for middels trykkscenarioer.
Gjeldende scenarier: Mye brukt i støvoppsamlingsutstyr, partikkeltransportsystemer, pneumatiske verktøy og transmisjonsutstyr i automatiserte fabrikker, spesielt egnet for arbeidsforhold med hyppig bevegelse, bøying eller vibrasjon.
Ulemper og forslag til valg: PU har dårlig korrosjonsbestandighet mot sterke syrer, alkalier og visse løsemidler. Hvis transportmediet inneholder korrosive komponenter, anbefales det å legge til en foring eller bruke en spesiell kjemikalieslange. For støvtransport i et elektrostatisk miljø kan en ledende PU-slange også velges.
Materialegenskaper: PTFE har ekstremt høy kjemisk stabilitet og kan motstå korrosjon fra nesten alle syrer, alkalier og løsemidler. Den er også motstandsdyktig mot høye temperaturer (opptil 260 °C) og lave temperaturer (-180 °C), har god ikke-klebrighet og har en ekstremt lav friksjonskoeffisient, noe som gjør den egnet for de mest krevende transportoppgavene.
Gjeldende scenarier: Egnet for transport av svært korrosive væsker i laboratorier, kjemiske anlegg, høyrenhetselektronikk og farmasøytisk industri. Den brukes også ofte i gass- eller væskesystemer med høye krav til renslighet.
Ulemper og forslag til valg: PTFE er relativt dyrt og har dårlig materialfleksibilitet. Det er ikke egnet for rørledninger med små bøyningsradiuskrav eller hyppig bøying. Hvis du trenger å balansere fleksibilitet og kjemisk stabilitet, kan du velge en korrugert PTFE-slange eller en struktur med beleggdesign.
Når du velger et slangemateriale, må du vurdere følgende aspekter:
1. Mediumegenskaper: Gjør det klart om slangen som transporteres er olje, syre, alkali, vann, gass eller pulver. Ulike materialer er egnet for forskjellige medier.
2. Miljøforhold: Evaluer temperatur, trykk, utendørs bruk, soleksponering osv. i bruksmiljøet for å sikre at materialet har tilsvarende værbestandighet.
3. Bransjestandarder: Hvis det brukes i mat, medisin og andre felt, må du være oppmerksom på om det er i samsvar med FDA, REACH, RoHS, NS, F og andre sertifiseringer.
4. Levetid: Ikke bare den innledende effekten, men også den langsiktige ytelsen, som aldringsbestandighet og slitestyrke, bør vurderes.
5. Faglig rådgivning: Hvis du har spørsmål, kan du kommunisere med produsenten for å få materialprøver eller tilpassede løsninger for å redusere kostnadene ved prøving og feiling.
Materialvalget for spesialtilpassede slanger kan virke enkelt, men det har vidtrekkende konsekvenser. Riktig materialvalg kan ikke bare forlenge produktets levetid og redusere vedlikeholdskostnader, men også sikre sikker drift av hele systemet. Som en profesjonell slangeprodusent anbefaler vi at kunder kommuniserer grundig med teknikere i begynnelsen av designprosessen for å sikre at hver meter slange utnyttes til sitt fulle potensial og har pålitelig ytelse.
Hvis du trenger prøver eller forslag til tekniske valg, kan du kontakte vårt ingeniørteam for individuell service.